Oppfølger

En snarlig follow-up fra forrige innlegg. Henviser til klokemor-med-visdomsord-og-fleskesvor-fra-tredemolle-til-twitter-molle  Fleskesvora tenkte hun skulle «tweete» gårsdagens nattesynder, innbrakt og konsumert etter kveldens natteranglerier i Tigerstaden, for å bøte på ugjerningen med å gi seg selv dårlig samvittighet. Det skal bli morsomt det, å se om denne rapporten vil resultere i innskrenkede midjemål og fremhevede kinnbein. Jeg gir det et «a-go-go» og satser på at forsøket setter forbrenningen i høygir! Tror du det funker? Det tror jeg! 

 

Ikkeno´er så delllikat som et måltid på Mac´ern! Ære være det faktum at gourmetdisken ligger et steinkast unna grotta mi! Nesten like godt som mors hjemmelaga Trøndersodd! Ikke´no er som.. 

 

 

 

Se, så fin jeg har blitt nå´a! Blid og fornøyd serru! Takk til kk.no, gitt!   Og nå er det sengetid for alle små barn, og meg! På tide å legge seg – her: 

Natta!

 

Hilsen Nilsen

Reklamer

Klokemor med visdomsord og fleskesvor: Fra tredemølle til twitter-mølle

Hei, alle fans og dansker! Nå er´e jaggu lenge sia bloggenilsen slet ut tastaturet, men bøter på såret for alle sårede skuffede sjeler med et killer comeback. Nytt innlegg, alle sammen! Her kommer klokemor med visdomsord og fleskesvor!

Jeg har alltid lurt på hvordan jeg skal gå ned i vekt, feit som flisa er. Slår du opp i det o store encyclopedie for å ettersøke definisjonen på «feit», får du kjapt opp følgende bilder:

Pansermage og dobbelthake på høygir, 750 moh!

Har alltid lurt på hvordan man effektivt skal miste smultringene som så omhyggelig har klamret seg fast til midja som en innfiltrert bilring. Fjerne bulemagen som strekker seg ut som et lite upålitelig stupebrett, og som forvirrer korttenkte mennesker til å tro at jeg snart skal ut i fødselspermisjon med tvillinger på god veg. Slik skal jeg kunne innta livet med den supermodellkroppen jeg i alle mine dager har higet etter og drømt om. Tilbake i de gamle dager, da jeg og bestemor var bare guttunger, ble jeg fortalt at om du hadde ønsker og ønsket disse ønskeligheter oppfylt, skulle man sette nevene i  kors, bøye hodet ned mot støv og hybelkaniner, sniffe litt på det og utvikle støvallergi, klappe sammen øynene og ønske seg pent til vår kjære hærre oppe i øveretasjen, spørre ydmykt om å få bønner og ønskeligheter oppfylt. Har nå i 9 år og 10 stuslige dager ønsket bedt til det har bristet, og etterhvert som tiden gikk så begynte tanken å streife meg.. kanskje ville det være mer effektivt å ta fatt selv? Hva med..å slutte å spise nugatti og peanøttsmør med skje, slutte å konsumere 500 gram brunost per døgn, og hive seg på SATS? Nei.. i starten fnyste jeg av hele tankegangen. Tenkte tanken i gangen og gikk videre inn til stua for å omgi meg med andre omgivelser. Greit nok at det foregår mye rart oppi skallen på en blond trøndertaus med dårlig retningssans og manglende matteegenskaper, men én plass går grensa. Sånn ca. ved Storlien, eller Svinesund om du er av den sørvendte typen. Men neida, tullebukken! Det er ikke svenskegrensa vi snakker om nå, vi snakker om grensa til dumskap og urimelighet. Eller ja.. noen ville vel kanskje trekke streken ved samme breddegrad, men det er en annen sak. Tilbake til denne sak. Altså, ikke dette med svenskemobbing og naborivalisering, men dette med paniske slankekramper. Hva var det jeg skulle si? (skrive, mente jeg!) Jo, jeg fnyste og fnirte og fnlo av hele saken, men etter å brent bort verdifulle timer og minutter av mitt liv som jeg aldri aldri vil komme til å få tilbake, på å lese uttallige fitness-blogger med supermotiverende treningstøysoutfitbilder av rosabefengte beinmarger med brunkrem på, fisket jeg opp en del tips om at nettopp dette ikke var dumme idéen allikevel. Det er jo det misse-deltakere og andre glansbilder gjør for å vende hoder og påkalle andre stakkarslige ungkarer/unge kvinner nakkekink når de trasker gatene med høyt hode uten innhold. Så jeg tok til vett og kastet meg på bølgen, bølge nr 13. Du vet, de kommer i sykluser på 13 de bølgene, der nr 13 er den største, den som kan bringe deg over det dødelige korallrevet og inn på øyer og sandstrender kun forbeholdt de med bikini-kroppen på rette plass. Kuttet ned på nugattien, satte den ned på gulvet og brakte smakløst kaninfór og gammelt havregryn med grønne prikker på, på bordplata.. gav opp sosialt liv og ambisiøst lekseri mot å erstatte det med kosttilskudd og ergometersykkel. Har nå kommet inn i en rutine der hverdagen preges av et koslig lite treningshysteri og en kronisk sultfølelse som med tiden har blitt standardisert som «daglig allmenn tilstand». Hadde liksom en badevekt en gang i tiden, men etterhvert som jeg veide akkurat så lite at den ikke registrerte den belastede vekten, erstattet jeg badevekten med å stå halvnaken foran speilet og telle antall ribbein uten innsugd mage og strekt ryggrad. Her forleden dag satt jeg i den skinnebelagte lenestolen min, bemerkelsesverdig sliten og lite energisk med innskrumpede organer, og surfet på nettet etter flere inspirerende innlegg og givende artikler. Søkte meg til kk.no, en revolusjonere tabloidgreie som kommer med så utrolig mye smarte greier! Etter å ha pløyd gjennom skriverier om hvordan feil farge på sokkene kan få deg til å se feit ut, kom jeg over nok et smart stykke av en eller annen dagens svar på Einstein. Med overskriften «Slik kan Twitter hjelpe deg ned i vekt», blir min elleville nysjerrighet dratt inn i en artikkel av en annen verden, en artikkel verdt nobelpriser og forskeres ære. En artikkel så innovativ og banebrytende at til og med Kari Jaquesson ville sprette ut av kondomdressen av begeistring. Her fortelles det om hvordan sosiale medier og datateknologiens finurligheter kan sette slitne bein og utslitte treningsmatter til hvile, med revolusjonerende slankemetoder. Hvordan twitter kan gjøre jobben mye enklere, ta deg næremere sandstranden. La meg vise til et lite utdrag, med påfølgende link mot selve artikkelen:

«Spiste chips, mistet følgere

– Å tvitre frokosten min, en liten bolle med Spesial K, gikk fint. Men ved lunsjtider ble jeg usikker om jeg skulle ha pasta eller en lavkalori-suppe, som jeg visste kom til å se bra ut på Twitter. Jeg valgte suppa, tvitret og ble overrasket over min egen viljestyrke de neste dagene. Jeg nøt tilbakemeldinger som «Du gjør det kjempebra!,» skriver journalisten.

Dag fire gikk det derimot ikke så bra. Da falt hun nemlig for fristelsen å spise en pose chips – fikk ingen kommentarer og mistet tre følgere over natten.»

slik-kan-twitter-hjelpe-deg-ned-i-vekt

TWITTER-TyNN? Noen hevder at Twitter fakisk kan ha en slankende effekt.
TWITTER-TyNN? Noen hevder at Twitter fakisk kan ha en slankende effekt. (Foto:Montasje: Colourbox.com/twitter.com)

I frykt for å skeie ut foran dine Twitter-venner, kan det føre til at du tenker deg om to ganger neste gang du føler for å hive i deg noe usunt. 

Det eneste problemet med denne «slankemetoden» – som også Daily Mails eksperter har erfart, er at du riskerer å få kjeft av dine bekjente. 

Det forundrer meg hvor mye vettugt som kommer ut av et dagens samfunn, fullt av smarte smartinger med smarte smartingtips for andre smartinger, slik som denne smartheten. Foreslår at alle kaster seg på bølge nr. 13, innfører denne artikkelen som en egen Bibel, gjerne dann religioner rundt den for å dyrke budskapet og ideologien.. personlig har jeg allerede dannet 2 religioner, den ene navngitt Smartismen og den andre Smartiserismedommen. La oss ut å misjonere, fellow smartypants! Tiden er inne for en ny hverdag! Trene? Nei, tweet og dra! Her blir´e sosiale boller!

Fra nå av skal jeg tweete ALT mine fettebefengte bein og knokler omgir seg, alt som finner vegen inn gjennom storkjeften og ned i spiserør mot sammenskrukne magesekker. Starter med dagens halve ryvitaknekkebrød med innbilt leverpostei og en tenkt skive med agurk, som jeg fantaserte meg til sinns, i håp om å lure syken til å bli mett idet jeg egentlig ikke spiste noen ting.

Sånn ellers må dere ha en fantastisk fin fredagskveld, alle søtinger og fininger.                                                                                           Og husk, skal du på fest, kjøp Ringnes LITE da vel!

Puss puss!

Hilsen Nilsen

(Til informasjon for den snartenkte og sneversynte som skulle mene dette ble å ta ting ut av kontekts og vri på bilder, JA – ting blir satt på kanten og overdrevet, men for å få frem et poeng.. og litt for underholdningsverdiens del. Her, teskje – værsågod! ^^ )

A Rising Starfield

Gjennom mitt lille lange liv har jeg truffet mange flotte homo sapiens og blitt kjent med et knippe flotte mennesker. En av disse er min vakre venninne An-Magritt, som også er en av de musikalske sjeler. Denne vidunderligheten kom til kjenne for mitt vedkommende på musikklinja på videregående, og det siste året har hun jobbet med sitt kommende album som solo-artist. I går slapp hun sin første musikkvideo med låta «11», og jeg vil sterkt anbefale alle og enhver til å avse noen minutter til å ta en titt på kunstverket!  

 

 

 

Hilsen Nilsen

Hodet er en kinesisk nakenrotte

Asså, ligger her sjuk enda da vettu! Makan til pågang det sku værra fra detta snørrhavet som virkelig har inntatt min verden og forankra seg som om det aldri skulle forsvinne. Det gror fast. Nummeret før det begynner å ruste. Eller at det gror tang på det. Hvor koslig er det ikke om det henger tang ut av nesa på deg? Eller ut av ørene for den saks skyld, for minst like tette er de. Og ikke skal en klare å høre ordet av hva folk sier, for det er jo potte tett! Det er nesten så jeg med sikkerhet kan si at jeg har fått en forsmak på hvordan mine eldre dager kommer til å utarte seg, her jeg går og sier «HÆ?!» og «Hva var´e du sa nå? Om jeg skal smake på peisen?», når folk egentlig spurte om jeg skulle ta heisen. De siste dagene vil jeg si at jeg har utviklet en nyfiken respekt for alle med hørselshemmelser, og at min sympati har blitt tatt til et nytt nivå. Alle som føler seg truffet (mor) har min fulle medfølelse!

Det som er, er at det har blitt uttallige timer på sengekanten, begravd i et hav av snytepapir og tomme paracet-etuier. Mange tomme timer har blitt preget av meningsløst tankespinn og underfunderligheter som man kanskje ikke tar seg tid til å tenke over i de mer rutinerte dager, der timeplanene tar opp plassen, som en nå har erstattet med alt som kan kategoriseres som meningsløst. Tenkte at siden jeg nå fikk så god tid, så kunne syke dager resultere i eksotiske og kreative blogginnlegg, og jeg kunne ta meg tid til å skrive noe med mening og fornuftigheter i. «Aldri så ille at det ikke er godt for noe», tenkte Nilsen. Men den gang ei. Klarer ikke tenke i disse nevnte baner. Hjernen er tom. Fatet er tomt. Alt er like blankt som den blankpolerte skallen til Vin Diesel. Eller Bruce Willis. Eller Cher. Eller Jan Erik Larsen. Det er ikke så hårete, lite kjøtt på beinet. Om en skulle t røntgenbilder av skallen til denne akk så stakkarslige trønderen i skrivende øyeblikk, ville jeg med sikkerhet tro at skjermene ville komme opp med noe slikt som dette: 

Ligger og lurer og undrer på underfundige underligheter som har streifet nakenrotta.. Har ligget og filosofert fast og løst på ting som:

Hvor mange dager på rad kan man bruke en ostehøvel uten å vaske den?

Hvor mange dager på rad kan man drikke av en og samme te-/kaffekopp uten å vakse den, uten at det skulle være en fare for helsa? Er det i slike tilfeller forskjell på kaffe og te?

Hvor store ører må Dumbo ha for i teorien skulle kunne klare å lette mer enn 1 m  fra bakken, og hvor fort måtte han flakse med dem?

Fins det rødhårete asiatere? Snakker de hurtigere og mer rapid enn «vanlige» asiatere?

Hvis du koker maur, vil det smake sitron av vannet?

Hvor mange kameler ville jeg være verdt i et arabisk land? Hvor mange kameler ville Bush være verdt i et arabisk land?

Jeg undrer..

Nei, nå er´e på tide å bli frisk!