This is NISSen!

Ho ho ho! This is NISSen! 

Neida, tulla! Nissen er vel ikke så kvit i trynet. Det er egentlig ikke jeg heller altså. Greit at sola virker sjenert på Norge og at D-vitaminene ikke akkurat florerer rundt oss som små 14 år gamle jenter rundt en Justin Bieber, men blir ikke SÅ bleik pga av vinteren altså. Ansiktsmaske kaller vi det. Jenter vet du! Vi skal dulle oss litt vi. Jeg trenger det egentlig ikke altså, men føler jeg må gjøre det i ny og ne for å minne meg selv på at det er østrogen som dominerer under nisselua mi, ikke testosteron. 

Men ja, This is NISSen. Nei. Er ikke det vettu. Kutt ut de to siste bokstavene i «NISSen», så har´u det.

Asså, jeg går på en skole. Skolen ligger i Oslo. Heter NISS! Vi som går der oss kaller oss NISSer. Vel, kanskje ikke alle. Men noen. Jeg. Jeg gjør det. Og noen til. Uten å skulle nevne noen navn. For du vet ikke hvem de er uansett. Eller kanskje du er en av dem? Da vet du det. Men jeg vet ikke hvem som leser du er. Så jeg holder meg til det anonyme. Safe & Sound, som Taylor Swift sier. ..ja, synger. Ok. Uansett. NISS er ikke det fullengdige navnet. Det er en forkortelse. N står for Nordisk. I står for Institutt, med stor i. S nr1 står for Scene. S nr2 står for studio. Dermed. NISS står altså for Nordisk Institutt for Scene og Studio. Der studerer jeg utøvende musikk i populærmusikksjangeren, i den grad det er mulig å utdanne seg i en slik retning. Vi kaller det en utdanning. Slik at jeg kan få stipend og sånn. Masse penger. (legg merke til de skjulte hermetegnene som gjemmer seg og omsirkulerer ordet «masse» der).

Uansett, på torsdag (i morgen), skal vi ha konsert vi. Konsept: «This is NISS!» Alt går på eget materiale, låter skrevet av oss studenter. Blir episk! Håper på å se alle og enhver der! Ikke alle som i hele verden forsåvidt.. ikke hele Norge heller. Det ville blitt vel mange i en medium sized kjeller. Men alle – som i de som leser bloggen. Nå vil jeg tro at en god del sitter i trønderlgasregionene  og leser dette, men det er INGEN unnskyldning. Det går fly! Det går tog! Helikopter farter fort! Du kom til verden med storken, da kan du vel ta en tur til? Flokker flakser og flyr til sørvendte strøk på en slik årstid som denne kalde, mange å henge seg på. Ingen unnskyldninger med andre ord. For detta blir bra! Definitivt verd å trosse flyskrekk, togangst og manglende førerkort for. Jeg kan love deg at du neppe vil angre!

Slenger med en link til hendelsen på fjøsboka/facebook/лицето книга –> 348299461936142   https://www.facebook.com/events/348299461936142/

Snakkes i morra da! Sant? Ok. Fint. God Kveld.

Hilsen Nilsen

Reklamer

Ikke noen KICK-start på dagen..

Det å skulle kjøpe IFA er en finurlig greie. Mange tenker vel kanskje det at, kjøper du IFA, så kjøper du IFA. Men kjøper du IFA, så kjøper du ikke nødvendigvis «IFA»!

For å lede an til mitt poeng, slik at du til slutt skjønner hva jeg prøver å komme fram til, så er det én ting som putter prikken pent over i´en, når man fører en liten svart pastill inn i gapet. Ja, den smaker lakris. Ja, den er seig og tilpasningsdyktig i forhold til om du er av typen som ønsker å sutte og suge lenge på den, eller om du er av den mer utålmodige typen som heller biter ivei som et vilt og griskt, sultnet rovdyr som ikke har sett matbiten på dagesvis. Litt som en hai som har gått i faste over flere solnedganger, som kommer i møte med padlende menneskebein. En skjebnessvanger kombinasjon. – For menneskebeinene, eller IFA-pastillen i denne sammenheng! Denne éne tingen er ikke fargetoner, det er ikke deformerte A´er på pastillens akk så tiltalende fasade. Det er den sprø skorpen som forsegler hele lakrisen. Den som knaser i mellom jekslene i det du biter i, før dens videre ferd ned mot magesekker, magesyre og fordøying tar knekken på det som en gang var. Den som er litt som filodeigen rundt en sprøstekt vårrull, eller sjokoladeskorpen på en kokosbolle alá Deli de Luca. Den er så god den! Så fantastisk! Det er den som gir meg gåsehud. Nesten gåsefjær. Det er den som får meg til å flakse ivei og kjøpe denne esken med IFA. Den som får meg til å «sløse» HELE 12 kr på noe jeg egentlig aldri måtte ha for å overleve, som snevrer inn på budsjettet som burde vært forbeholdt påfyll av havregryn, skummet melk og husleie.

På min vandring til Christian Krohg´s gt.2 denne solfylte mandags morgen, måtte jeg bukke under Rema-skiltet, passere blankpolerte skyvedører og putre over flisbelagt gulv for å innhente frokostrasjoneringer, som et resultat av et tomt møte med et tomt kjøleskap like etter morgenstrekken. Destinasjonen var kjøleskaps-seksjonen i enden av butikken. Den lilla pakken med skyr til snaue 10´ern, med skogsbærsmak, som skulle få æren av å fylle min trette kropp, før lange timer på skolebenken. Forsåvidt noen epler og småtterier i tillegg, men føler ikke at hensikten var å berette om mitt kosthold til punkt og prikke. Er ikke en slik type blogg dette, serru! Da kan du heller kaste vann på tastaturet og surfe deg inn på fotballfrue.no, eller lignende bloggeblogger. Jeg knabbet tak i denne lilla, rasket med meg det andre stuslige jeg trengte og dro mitt trette jeg mot kasser og sultne betalingsterminaler som hungrer etter visa-kort og andre ting med chip. (Haha, kom etter å ha skrevet siste setning, på et kult slagord for chips-fabrikanter; Du gir oss din chip, du får vår chips! Tips til reklameprodusenter for Kims eller Maarud? Jeg tar patent!)

Uansett.. ved disse bemannede porter, ut mot frihet fra fristelser og trusler mot vilje og økonomi, blir terminaler holdt med selskap av rike hyller, fylt opp med en HAUG av pastille-esker. Gjerne noen tyggispakker og kick-lakriser også. OG disse IFA-pakker. IFA-pakker jeg denne mandag ikke klarte å si nei til. Min viljestyrke ble utfordret og tapte. 1 – 0 til Nidar og Ivar F. Aasen. Jeg tok fatt med fire fingre og sendte den ned på smålig bestøvet rullebånd og inn i hendene på herr Kassadame. Hun med blondt, kort hår. Betalte, passerte terminalen med levra i behold og vandret ut mot de samme skyvedører som jeg sneiet på tur inn, med en litt tjukkere veske. Idet Rema-skiltet var ute av syne, førte jeg venstre neve ned i denne brune veske i imitert skinn (Ja, jeg er rik som en finsk alkoholisert rusmisbruker, rik nok til å takke nei til ekte skinn, rett og slett fordi jeg føler meg for god til det!) Tok med store øyne og vann i munnen, opp IFA-esken og brettet opp lokket. To fingertupper ned i pappeesken, to pastiller opp og inn i pastillekverna! Gledet meg som en liten unge på julaften – på å føle på denne sprø, knasende skorpen. Den som minner litt om knekkebrød rundt lunsjtider, eller potetgull under søndagsfilmen. Ikke den med ost & løk-smak! Den smaker Zalo! Lekte lett med dem i munnen, før jeg bet i! Og jeg bet i! Men.. ingen.. Den store skuffelsen satt i! Satt i et støkk i mitt lakris-hungrende hjerte! I min sjel, som hadde forventet det stikk motsatte. Den sprø skorpen. Var ikke der. Alt like mykt. Skorpe som kjerne. Hudlag som hjerne. Det fins nemlig noen tilfeller av pastillesker der denne sprø skorpe unnværes, gudene vet hvorfor – men tilfeller kan forekomme, desverre! Og i dag skulle jeg rammes av et slikt beskjebnet tilfelle! Denne trette kropp ble plutselig meget så følelsesladd, men dog så føltes alt så tomt. Sint. Arg. Trist. Fortvilet. Skuffet. Overrasket. Overlumpet. Alt på en gang. Klarte ikke bestemme meg for hvilken følelse jeg skulle lande på. Nå er det 2 timer siden dette forekom. Sitter fremdeles med samme følelse. Sint. Arg. Trist. Fortvilet. Skuffet. Overrasket. Overlumpet. Alt på en gang. Klarer ikke bestemme meg for hvilken jeg skal lande på. Bruker nå bloggen som en plattform der jeg får ut alt dette sinte. arge. skuffede.

Jeg HÅPER med hele min blodpumpe og bekledde sjel at Nidar og etterkommere av Ivar F. Aasen leser dette innlegget og får det på samvittigheten. Dere skal vite at dere skuffer forventningsfulle tilhengere. fans. kunder. Som betaler for noe annet. Som betaler for sprø skorpe som minner om knekkebrød rundt lunsjtider og potetgull under søndagsfilmen. Som ikke betaler for skorpe som kjerne. Jeg blir matt.

Legger skrivet inn på hotmail.com, taster inn epost-adressen til nidar, trykker send!

Forventer erstatningskrav og dype beklagelser langt nede i rennestein og kloakk!

Vil at dere skal vite at dagen min ikke fikk den kick-starten den skulle få. Den fikk IFA-start! Neste gang skal jeg heller faktisk kjøpe Kick! GOD lakris! Nam nam, sånn lakris! DA snakker vi kick-start da!

Vil bare vite at dere, Nidar, gir Malaco god støtte, til deres tap!

Med det sier jeg, MYK dag til alle sammen. Håper morgendagen blir sprøere.

Hilsen Nilsen.

Hei Mamma og Pappa, RBK spiller dårlig fotball!

Hei mamma og pappa!

Dette er altså et bilde av at jeg vinker til dere kjære og nære, men det er vanskelig å fange et bra vink i stillbilde, så dere får ta det som det er! Heisann og hurra!

Nå vet Nilsen at hun har vært EKSTREMT dårlig på oppdateringer i det siste, og beklager med senket hode og påløpende nakkesmerter for det. Men jeg skal forklare:

Dattera deres har for tiden vært EKSTREMT opptatt. Masse å gjøre. Lite tid til å sløve. Lite tid til å leke løve. For mye tid på å øve. Vel.. for mye er vel i og for seg relativt, men poenget er at dagene flyr med lysets hastighet, og det er bare så vidt min skjøre kvinnekropp klarer å henge med i 90 graders svinger på sleip bakke bedekt speilblankt høstløv. Iiiiik, enkelt skal det ikke være gitt! Men nå sitter jeg her i senga, med føttene samlet i kosestilling med laptop´en på fanget med godt mot.. Men igjen er det vanskelig å skrive fancy schmancy innlegg når kroppen overhodet og under leggen ikke klarer å komme på brødsmulen av fornuftige tingtang å skrive om. Det er så mye annet som forstyrrer et allerede forstyrret trønderhue, så mye annet som trenger seg inn i hjernen av tanketing som skal tenkes. Slik som i morgen, mandag 5. november ( herre min hatt, og der er din hatt, som tiden flyr!) har vi eksamen i kunst og samfunn, et meget så irrelevant  og frustrasjonsbyggende fag som har klart å snike seg inn i timeplanen blant oppførte bandøvinger, arrangeringstimer og låtskrivingsfag!

Når vi først er inne på det.. en liten utblåsning! Jeg FORSTÅR IKKE hvorfor skole- /timeplanbestemmelsesfolka absolutt skal skvise inn usakligheter og demotiverende fag som sakte men sikkert kveler oss til døde i en ellers så fin hverdag! Jeg betaler ikke 68 000 ,- i året for å sitte å ruge som en høne på tredve egg i gangen, på ett fag som omhandler sofastrukturer i modernistiske tilstander og «kunst» av folk som i stedet for å lage funksjonshemmede skrivepulter, burde blitt innlagt på sinnsykehus med diagnoser ingen enda har lyktes i å finne navnet på. Så forstyrrende, ja! Jeg betaler 68 000 ,- i året for å leke rockestjerne ved å vrenge lunger og stå å hoppe opp og ned til fete bluesriff som et gæernt individ med upåvist ADHD! Jeg betaler fire hus og tomme kjøleskap for å lære hvordan en skal takle en musikers mangelfulle hverdag økonomi-vis, uten å skulle tryne på narkotia-smellen eller ty til flasker som selskap med påfølgende død i en alder av 27, gjennom dager der verden er full av FrP´ere som ikke støtter kunstnerisk virksomhet og mener slike «fargerike» sjeler flyter på ufortjente støtteordninger uten å måtte jobbe for det. Nei, fjas og mas! Men det er vel bare å bite det i seg. Etter en mandags formiddag er vi ferdige med denne hei så trivelige eksamen (ironi, nei. kanskje. Definitivt!), så kanskje finner jeg bedre tid til å pjatte litt på dette slitesterke domenet etter det? Vi får se, vi får se! Lar det bli en overraskelse jeg! I allefall, skal etter beste evne prøve å komme tilbake i min gode gamle flyyyyt! Sette meg litt inn i denne modusen igjen: 

I mellomtiden får dere kose dere med andre fritidssyslerier. Farmen går nå på tv2, etter å ha sett på klokka. Eller så spiller RBK en god del dårlig fotball.. Mye  underholdning å finne der. Som RBK-supporter er det vel kanskje litt lite patriotisk av meg å skrive det her, men ærlig talt. Det er vel på tide å ta kritikk? Nei, de må nok gjøre seg fortjent til gode ord fra denne fruen! Ikkeno´kommer gratis!

Hilsen Nilsen