En gang til!

Krafser krast så rundt omkring, jeg skrøpent skrabler ingenting. Men tiden flakser flyktig så, og flykter fra mitt «henge på.»  En svikten iver trengte inn og prellte av mitt skriveskinn.. Jeg naken stod så uten ord, med mangel på bestikk for bord.. Hva skal øyet spise så, uten noe å spise på? Suppesaus blir bare søl når skje blir sil, og sildestim.. svinner mellom nevetak, tross hyppige forsøk og basketak. Ord har blitt få og setninger små.. men flodens vinter ser våren nå. Fingrene settes på ny i spill, og de prøver på nytt – ja en gang til! skriving